Alle mennesker bærer himmelen i seg

CC-lisensert bilde fra flickr.com

Det mente folkedikteren, demokraten, rabulisten, presten og kvinneelskeren Henrik Wergeland. En mann av store følelser og mange ord. Det er skrevet mye om mennesket og dikteren Henrik Wergeland. Han hadde utvilsomt et stort hjerte, og arbeidet med glød for jødesaken, folkeopplysning, dyrenes rettigheter og en fri nasjon. Han var et barn av opplysningstiden, og med tro på idealene fra den franske revolusjon.

Samtidig var han romantiker på sin hals, og hevdet dikterens geniale rett til å dikte fritt. Diktene hans fikk blandet mottakelse av samtiden. En av dem som  hadde vanskelig for å svelge Wergelands oversvømmende dikt var Johan Sebastian Welhaven, som mente diktning først og fremst handlet om klarhet, harmoni og kontroll. Welhaven mente dessuten at hvis Norge skulle være en kulturnasjon, måtte vi holde på båndene til Danmark og Europa. De to W-ene havnet en livslang strid om poesi og politikk. Da var det ikke så lett å være Camilla Collett, som ble dratt mellom sin ulykkelige forelskelse til Welhaven og lojalitet mot broren (men den historien kan vi ikke ta her...).